Siden sist har vi vært på flere stevner, en kortkort oppsummering:
Tromsø
Troll i ord, jeg tok ankelen på fredagen og fikk ikke startet lørdag og søndag. Rakk å raske med oss et cert i agilityklassen på torsdagen. Og hadde ellers en fantastisk bra tur

Fredrikstad
Kom gjennom 3 av 4 mener jeg å huske, hvorav et av løpene var 0.feil og 2.plass bak Eddie som også tok certet.

Bjerke
Her kunne vi blitt fullcertet i ag, men Hansen glemte å løpe et sekund, så det ble disk. 0.feil i hoppen, men certet gikk til Ingrid Frøysa.

Drøbak
Dritvått… Og 2 disk

Arendal
3 x 1.plass til Kenya og 1 x 2.plass til Kokos. Kenya tok sitt fjerde cert i agilityklassen søndag. Sabla mye tørrfor med hjem etter dette stevnet… 45 kg.

Utstilling
Kenya har også vært på utstiling siden sist oppdatering, noe som endte i 2 x 0.premie. Best av alt er at det står i den ene kritikken: ”Ville ikke kjent igjen rasen på gaten” Haha Vi prøver igjen en annen gang, men vanskelig blir det.

Nå holder vi på med siste innspurt på Norwegian Open som skal arrangeres om halvannen uke. Gleder meg masse og håper det alle meste går på skinner. Norges største agilitystevne, fett!

Det får være nok bloggings for denne gang

Takk for hyggelig fest, i dag er det min ordentlige bursdag, så da kommer familien på besøk

Agilitytreninger har det blitt flere av, både her hjemme og på Gjennestad. Kokos og Kenya har fått trene like mye, noe førstnevnte setter pris på og sistnevnte syns er litt urettferdig. Jeg har meldt på Kokos på flere stevner til høsten, så det er bare å lære seg og gå med begge to på samme briefing. De er relativt like hva handling angår, men med Kokos må jeg overhandle litt og om jeg overhandler Kenya – da blir det vegringer. Så her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Vi gir det et forsøk, så ser vi hvordan det går. Fungerer på trening.

Hva vi har trent på? Det går i endel stige og slalom. Fart på stige og slalominnganger. Begge deler er egentlig bra fra før, men det kan alltids bli bedre. Det er nesten to uker til neste stevne og det gjør at man kan konsentrere seg litt om trening og ikke bare trene for konkurranse. Neste år skal jeg melde på litt mindre enn i år(haha), slik at vi får trent litt mer. Men om det blir slik, det gjenstår å se!

Sist helg holdt jeg nybegynnerkurs i agility, alltid moro å se ekvipasjene bli bitt av basillen i løpet av helgen Det var en herlig gjeng på kurs, en jaktgolden, to tollere, en bc, en cavalier og en old english sheepdog. Her er litt bilder:

Vi har nå lagt ut følgende kurs på kurssiden på http://www.gilabb.com :

Agility nybegynnerkurs 6.-7.august
Her vil du og hunden din få et innblikk i agilityens verden, lære hvordan du kan bygge opp akkurat din hun til å bli en best mulig agilityhund. Vi tar først og fremst for oss hinderinnlæring på dette kurset. Det kreves ingen tidligere kurs, men for å få mest ut av kurset må hunden din komme på innkalling og være belønningsivrig. Vi har ingen aldersgrense på våre agilitykurs.
Instruktør på kurset er Martine Hansen
Kurset blir holdt på Gjennestad Gartnerskole og koster 1200,-

Agility videregåendekurs  27.-28.august
Kurset bygger videre på vårt nybegynnerkurs i agility og vi vil derfor prioritere de som har gått dette. Om det er plass tar vi selvfølgelig imot andre som har gått nybegynnerkurs andre steder. Vi jobber videre med hinderinnlæringen og starter på handling.
Instruktør på kurset er Martine Hansen
Kurset blir holdt på Gjennestad Gartnerskole og koster 1200,-

Valpekurs med start 24.august kl 1800
Kurset er for valper mellom 2-6 mnd. Her vil du lære hvordan du trener enkle grunnferdigheter. Vi legger stor vekt på kontakt og innkalling på kurset. En kurskveld tar vi også en tur til Tønsberg sentrum for litt miljøtrening og passeringstrening. Kurset går over 6 ganger med 1,5 time hver gang.
Instruktør på kurset er Linn Johansen
Kurset blir holdt på Bakkenteigen eller på Klokkeråsen og koster 1000,-

Grunnferdighetskurs med start 24.august kl 1930
Kurset er for deg som tidligere har gått valpekurs hos oss. Det spiller ingen rolle hvor lenge siden du var på valpekurs hos oss, velkommen er du uansett. På dette kurset utvikler vi det dere lærte på valpekurset og dere lærer selvfølgelig nye ting.
Kurset går over 6 ganger med 1,5 time hver gang.
Instruktør på kurset er Linn Johansen
Kurset blir holdt på Bakkenteigen eller på Klokkeråsen og koster 1000,-

Velkommen på kurs )

Så da har jeg meldt på Kenya til 2 utstillinger siste helgen i juli. Lørdag er det retrieverklubben som arrangerer med kun retrievere. Der er det en engelsk dommer, en fordel har jeg hørt. Kokos fikk sin blåsløyfe for en engelsk dommer. Søndag er hun påmeldt i Moss, der er alle raser med, denne gangen for en norsk dommer. Vi trenger bare en ussel ”good” og jeg må innrømme at jeg aldri har hørt om noen som har fått grønn sløyfe før. Men for all del, vi kan få det og vi kan også få en 0. Vet om flere jaktgolden som har fått 0.premie på utstilling. Så nå får vi egentlig bare satse på at vi er eneste med jaktgolden på disse utstillingene, slik at dommeren slipper å dømme de opp mot hverandre. For Kenya likner jo heller ikke særlig på en typisk jaktgolden… Hun er dog verdens søteste uansett.

Så kanskje, kanskje vi klarer å få agilitychampionatet. Det er ikke agilityprestasjonene det står på iallefall. Her er et bilde som ble tatt av oss på Tretten i helgen:

Tidligere har kravet vært en blåsløyfe, noe som kunne gå. Men så fikk vi nye utstillingsregler fra 1.januar og da ble kravet ”very good”. Dette tilsvarte en bra blåsløyfe og en dårlig til middels rød. Med andre ord helt umulig. Nå er den altså justert til ”good”, altså en gammel dårlig blåsløyfe. Fargen er nå en gul sløyfe.

Så nå er målene justert her, målet er selvsagt å få Kenya til et par championattitler

Sjekker med NKK i morgen om de nye reglene gjelder fra nå, og hvis de gjør melder vi allerede på Moss 31.juli og stiller i åpen klasse. Best er det nok å stille i bruksklasse, men når man har mulighet burde man jo bare prøve. For å stille i bruksklasse må vi ta kvalifiseringsprøven for jakt, samt stille på jaktprøve for å få en premiering. Og for dere som måtte lure: Jaktgolden er en golden retriever og stiller sammen med de på utstilling med den samme rasestandarden. Så til og med en ”good” er ganske vanskelig. Men nå har vi iallefall trua. Hurra for NKK!

Fredagens hoppløp syns jeg var bra, sett bort ifra at jeg drar henne ut på 11.pinne i slalomen. Ikke nok med det, men i et konkurranse øyeblikk prøver jeg for faen og sette henne inn igjen på siste pinne. Jeg hater å se på at folk gjør dette, for det hører ikke hjemme i noe agility og jeg syns hele regelen burde bli tatt vekk. Altså at det ikke lenger skal være lov å sette inn hundene i slalomen igjen. Så går jeg altså hen og gjør det selv. Flaut flaut flaut og flaut – første gang og absolutt siste. Agilityløpet får vi en feltfeil på mønet og et riv etter stigen. Feltfeilen på mønet er jo min skyld da jeg kommer og skal presse henne av og i tillegg sier ”kom igjen, kom igjen” da hun var på toppen. På stigefeltet står hun og snuser ut i lufta mot publikum, hmmm… Her er første stevnet på Tretten:

Lørdagens første stevne. Hoppløpet disker vi fordi Kenya tar en feil tunellinngang. Hun tar feil av det gedigne nummerskiltet og tunellinngangen og kommer da rundt på andre siden. Var mange som trodde skiltet var inngang, så muligens noe å trene på. Banen var morsom, men med startnummer 1 var det vanskelig å danne seg noe bilde av den i praksis. Så disket hadde vi gjort lell, siden bakbytte på hjulet fungerte litt for bra. Slalominngangen er jeg fornøyd med, de aller fleste hundene ville veldig gjerne i tunellen som lå 1 meter fra. Agilityløpet er feilfritt, litt rusk på vippa. Fornøyd med at bakbyttene blir så bra i konkurranser, for på trening er de ikke så knall, haha. Her er filmen:

Lørdagens andre stevne. Begge løp feilfrie. Hoppløpet er veldig fint syns jeg, alt sitter som det skal. Agilityløpet tror jeg er det beste vi har gått, verdens minste svinger og bra fart. Stigen er nest siste hinder og vi ligger ann til cert og en steike god plassering tidsmessig. Men lille frøkna skal virkelig finne ut av lukta hun fikk i nesa på fredagen og mens jeg går rett frem i mål, går hun bakover… Virkelig surt, og så sliten som jeg var hadde jeg mest lyst til å begynne å grine. Men det ble nå feilfritt lell, og noen sekunder til gode på standardtiden, så helt for ille ser det ikke ut på lista. Her er løpene:

Søndagens stevne endte med disk i agilityen og feilfritt i hoppen. En kommunikasjonsfeil i hoppen, som jeg fikk reddet inn, ellers ganske bra. Ikke verst med feilfritt løp når man aldeles ikke er kjørbar enda Agilityen disket vi fordi vi var på briefing 1 og ikke briefing 2… Briefing 2 hadde nemlig fått lov av dommeren å hoppe over stigefeltet, det fikk ikke vi beskjed om. Jeg kan ikke si Kenya når jeg sender henne inn, da hadde hun ikke tatt hoppet. Og dermed tok hun mønet og kjefter meg huden full da hun får vite at det var feil. Hun er nå litt sjarmerende også. Forsåvidt gjorde det ikke noe med disk, vi hadde 5 feil fra slalomen. Jeg gir på litt for tidlig, men hun skal fint takle det. Her er iallefall løpene:

Helgen forøvrig har også vært veldig veldig hyggelig. Ina og jeg dro på torsdag, slik at det ikke ble så stressete på fredagen. Alle kveldene ble tilbragt på campingen i lystig lag. Torsdag og lørdag ble det litt mye i glasset. Lørdagen endte til og med med nattbading! Takk til alle som bidro med å gjøre stevnet veldig bra, både rundt ringen og etter/før stevnet Her er litt utvalgte bilder:

Takk for hyggelig helg! Nå er det 3 uker til neste stevne, Midnattsolhoppet Det blir knall!

Jeg digger virkelig grunntrening og det å trene opp nye agilityhunder, derfor koser jeg meg stort med å hjelpe de andre som er i nyinnlæringsfaser på både slalom og felt. Stor forbedring fra gang til gang og ofte fra økt til økt. Folk trener iherdig hjemme og det gir virkelig uttelling når man kommer på trening, skal ikke se bort ifra noen nye debutanter fra vår kant i løpet av året Det er så deilig å kun trene med folk som er oppriktig interessert i agility og som har som mål å bli gode! Love it!

Helgens løp ja, her kommer de på rekke og rad. Først ut er agilityløpet lørdag. Ikke så mye å si, annet enn at jeg syns det var veldig bra, ikke noe jeg tror jeg ville gjort anderledes:

Så lørdagens hoppløp. Premier-slalomene liker jeg ikke overhodet. Trepinner er greit nok det, men når understellet er så svakt og lett blir det vanskelig for Kenya som pleier å brekke plastpinnene. Hun legger seg på pinnene såpass at hele det første settet beveger seg, og når hun da kommer til pinne 5 står den veldig i veien og hun stanger skikkelig. Skjedd flere ganger, heldigvis bare en gang denne helgen. Jeg vil ikke feile henne på det, så jeg fortsetter og disker derfor. Testet ut om hun kom til å ta hinder 3 etter slalomen om jeg bare løp, det gjorde hun ikke. Hadde briefet å vise bedre, men når man likevel har disket så kan man jo teste ut. Hun er ganske førermyk den lille. Resten er jo bra, bortsett fra at jeg skulle ikke ha briefet om slutten på utsiden av banen. Jeg hadde planlagt bakbytte på lengden istedet – og det hadde vært best. Stole på sin egen briefing, jaja. Her er løpet:

Agilityløpet på søndagen, kjempepent syns jeg. Etter pølsa kommer det jo en gedigen sving, ikke noe særlig. Vi har ikke hatt pølse siden januar og akkurat fått det tilbake, jeg er veldig usikker på adferden hennes ut av pølsa. Tidligere kommer hun tett på meg, derfor sa jeg ikke noe… Det gjorde hun ikke nå for å si det sånn… Litt kult å se at uten svingen hadde vi stått på toppen av pallen, så det kan gå! Her er løpet:

Hoppløpet på søndagen, mye bra, mye gjørme… Disk ble resultatet som sagt. Først får vi feil i inngangen i slalomen fordi Kenya glir i gjørma forran slalomen og endrer retning og ser da rett inn i port nummer 2. På så kort avstand korrigerer hun seg ikke, så det gikk som det gikk. Slalomen sto på samme plass hele stevnet igjennom og med regn hele dagen, ble det meget bløtt og gjørmete. Og jeg var jo i tillegg siste startende i 3′ern. Etterpå hører hun ikke på threadlearmen min, sånt er ikke lov, så da kjører jeg henne inn i tunellen igjen og gjør det på nytt. Resten er veldig bra syns jeg. Slutten briefet jeg om på utsiden, da jeg plutselig oppdaget at jeg hadde glemt et hinder på briefingen… Jaja, skal være en første gang for alt. Her er løpet som starter på hinder 3, superfilmeren var litt sliten:

Hyggelig stevne, bra gjennomført(om man ser bortifra at slalomen ikke ble flyttet iallefall litt, det var ikke bra) av Sandefjord Hundeklubb. Bra vær på lørdag og dårlig på søndag. Ser ut som søndagens vær blir det samme som i/på Tretten til helgen, så det er bare å stålsette seg.

I dag går fristen til Midnattsolhoppet ut, og jeg aner fortsatt ikke hvilken hund jeg skal ta med. Kokos mangler 2 små cert, Kenya trenger ikke cert. Temp og slikt er perfekt for Kokos der oppe, Kenya bryr seg ikke om været og temp. Kenya er den jeg forhåpentligvis skal ha med meg på mesterskap og reiser i det store utland, så greit å se hvordan hun fungerer mtp fly. Kokos vet jeg ikke hvordan går, hun tar sine egne valg her og der, men har blitt mye bedre. Fader, dette er vanskelig. Begge to har dog finfine muligheter for cert her nede, så er jo ikke derfor vi reiser oppover… Vi reiser for kos og hygge, og for å være sammen med Christine. Gaaaah, at det skal være så vanskelig! Helst skulle jeg gjerne hatt med begge, men det blir stress og dyrt, så det er ikke aktuelt. Vi får se hva som veier tyngst.

Kokos hos Are Thoresen på tirsdag, med akupunkturnåler i bakbena. Flink å vente

Mange spør hvordan det går med Kokos, så tenkte skrive et innlegg om det. Kokos har allergi, og vi har etter utallige ulike forsøk havnet på siste løsning – kortison. En gang i mnd har vi dog vært for behandling hos Are Thoresen, første besøk var i oktober 2010. Så 9 behandlinger totalt foreløpig(jepp, dyrt med hund…). Da vi først kom gikk hun på 20 mg prednisolon(kortison), etter 3 behandlinger var vi nede i 5mg. Prøvde så å kutte, men da blusset alt opp igjen. Og siden det har vi holdt oss på mellom 10 mg og 5 mg, mye bedre enn vi startet med. 20 mg er ikke en bra dose å gå daglig på, det fører som regel til en tidligere død. 5 mg er levelig. Kokos klør på 5 mg, men ikke mer enn hva som er akseptabelt. Hun har perioder/dager som er verre enn andre og blir det for ille justerer jeg opp til 10 mg i noen dager.

Vet ikke om Kokos noengang blir bra, men hun følges opp med blodprøver som forteller hvordan organene hennes har det og livskvaliteten er god. I det daglige er hun en lykkelig og frisk hund, fjernes kortisonen er hun ikke det. Har ikke sett noen forskjell på Kokos på de siste behandlingene, men Are sier vi skal fortsette og at han har tro på å kutte kortisonen og friskmelde henne. Vi håper på det, alt for Kokos! Hun skal iallefall leve i 50 år til